The Kodak moment

The Kodak moment

Hvorfor er det sånn at intelligente mennesker i smarte organisasjoner ikke ser disrupsjonen komme spurte Tony Seba i et foredrag ved Stanford University for et par uker siden.  Som han sa videre det er vanligvis ekspertene og «the insiders» som avviser de disruptive mulighetene.  Favoritteksempelet er selvsagt Kodak, og «the Kodak moment» er blitt et begrep på organisasjoner som tar i bruk, men ikke forstår teknologiens implikasjoner.  For disrupsjon handler ikke bare om teknologi, men også om forretningsmodeller.   Når jeg hørte på Seba gikk selvsagt tankene til min egen bransje: utdanning.  Vi har så mange hellige kuer som overhodet ikke må røres, og til tross for dyktige, intelligente og engasjerte mennesker som i varierende grad tar teknologi i bruk er forretningsmodellen grunnleggende den samme.  Min tidligere sjef, Opplæringsdirektøren i Hordaland fylkeskommune, Svein-Erik Fjeld, etterlyste pedagogene i denne debatten.  De sterkeste stemmene kommer fra personer utenfor sektoren, eller undervisere som ikke er pedagoger.   Jeg lurer på når får utdanning sitt «Kodak-moment»?  Det er ingen naturlover som beskytter utdanning mot teknologiens disruptive kraft.   Dagen utdanningssystem er strukturert rundt Gutenberg-paradigmet/parantesen.   Læreboken er navet i vårt utdanningssystem. Vel, er lærer/foreleser viktig, men alt er strukturert rundt bøkene elevene/studentene må lese og tilegne seg innholdet i.  En gang i tiden var dette en god modell, men er den relevant for fremtiden?

Seba snakker om ulike typer disrupsjoner.  Den jeg har fokusert mest på er det Seba kaller disrupsjon nedenifra.  Det er denne typen disrupsjoner Clayton Christensen snakker om.  Eksepmel på en slik disrupsjon er hva som har skjedd innen avisbransjen.  Når webannonsering tok over falt inntektene i den trykte pressen som en stein.

Så her en disrupsjoner ovenfra. Den begynner med produkter og tjenester som er bedre og dyrere enn de eksisterende i markedet.  Men deres kostnadskurve er nedadgående slik at de utkonkurrerer dem. Seba trekker her frem elektriske biler, kanskje spesielt Tesla.

Neste form for disrupsjon er big bang disruptions.  Downes og Nunes skriver om hvordan Big Bang Disruptive products begynner med bedre ytelse, bedre pris og bedre brukertilpasning.  Seba trekker frem Google Maps med kjøreinstruksjoner som eksempel, og hvordan det utkonkurrerer GPS.

Kostnadskurven ved teknologisk utvikling er også en faktor her. Ett eksempel Seba var  spesielt opptatt av, og som kanskje vi her på berget bør ta inn over oss er batterikapasitet og solenergi.   Seba mener at innen fem år vil denne teknologien ta over for verdens oljebaserte energiforbruk.   Hva vil det i så fall bety for oss?

Next Post:
Previous Post:
This article was written by