Superstructures and the future of learning

Dette var det sentrale temaet for årets Learning Without Frontiers-konferanse 25.-26. januar. Konferansen ble avviklet for 9. gang i hjertet av London, og er en plattform for nytenkning, nye ideer og ny praksis for å utfordre, ”disrupte” og erstatte de tradisjonelle tilnærmingene til læring.

Hovedtemaet  ”Superstructures and the future of learning” signaliserer at utdanning er en viktig superstruktur som reflekterer og forsterker samfunnets fundament.  Ambisjonen var å diskutere hvordan dette underliggende fundament grunnleggende har endret seg ved overgangen fra en postindustriell økonomi til et ”Digital samfunn” og hva dette betyr for utdanning.
Hva trenger dagens og fremtidens generasjoner å lære i en verden som er grunnleggende ulik det forrige århundre. Mange av innlederne er kjente, og jeg vil si kjære navn, innen kretsen som diskuterer den digitale læringsrevolusjonen.  Det største trekkplasteret var vel Sir Ken Robinson,  som holdt avslutningsforedraget. Robinson er kjent for sin kritikk av utdanningssystemet og hvordan skolen dreper kreativitet. Som vanlig var dette temaet også under årets foredrag. Han viste til at selv om verden alltid er i endring er vi nå inne i en endringstakt vi ikke før har opplevd. Dette skyldes to faktorer. Det ene er den teknologiske utviklingen, det andre er befolkningseksplosjonen. Vi er i dag 7 milliarder mennesker på jorden, en vekst som har kommet de siste 50 år. Aldri før har det levd så mange mennesker her samtidig. Dersom alle disse skal ha en akseptabel levestandard må det brukes kreativitet og finnes nye løsninger. Han anbefalte et BBC-program – How Many People can Live on Planet Earth – og sa at dersom alle skulle ha samme levestandard og forbruk som amerikanerne kunne kloden vår bare bære 1,2 milliarder. Tankevekkende og skremmende.

Gjennomgangstemaet på konferansen var at vi måtte slippe kreativitet og nytenkning løs hos de lærende. De trengte ikke gårsdagens svar på morgendagens utfordringer.  De skulle ikke søke svaret, men svarene, og kompetansen de lærende besitter er i altfor stor grad undervurdert av utdannere.  En foredragsholder minnet om at både Facebook og Google ble utviklet av collegestudenter.

Konferansen understreker at selv om den legger vekt på trender innen bruk av mobile, video, spill, sosiale medier og andre disruptive som viktige nye verktøy for læring, er fokuset vel så mye på å være et vitalt forum for å dele kunnskap, erfaring og praksis. Målet er å ikke være noen vanlig konferanse om læring, men en plattform for ny tenkning, nye ideer og ny praksis for å utfordre, ”disrupt” og erstatte de tradisjonelle tilnærmingene til læring.

Learning Without Frontiers (LWF) arrangeres hvert år i Olympia i London, som er samme sted som BETT avvikles.  BETT er den store internasjonale happening innen IKT i utdanning for skole-Norge.  Mens BETT i hovedsak er en messe, er LWF en eksklusiv konferanse med langt mindre omfang og deltakertall.  Konferansen har hårete mål, og tar for seg å være den globale utdanningsindustriens svar på Davos. Den skal tiltrekke ikke dagens ledere, men morgendagens.

 

 

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Leave a Reply