Studenter må opplæres i «nye» arbeidsmetoder

Studenter må opplæres i «nye» arbeidsmetoder

Store klasser er ikke ideelle for samtale selv om faget egner seg for refleksjon og diskusjon. De fysiske rammebetingelsene i auditorier motarbeider dialogen på flere måter. Studentene sitter tett og ser inn i ryggen på hverandre, avstand og høydeforskjell mellom studentene og foreleseren «langt der nede» er stor, men oppfattes kanskje som større enn den er. Den som vil diskutere eller stille spørsmål må heve stemmen betraktelig for å bli hørt og sist men ikke minst, når det er mange personer til stede kan det oppfattes som skummelt å ta ordet fordi det synliggjør individet som ikke lenger er en del av massen.

Rammebetingelser
Jeg er så heldig å få jobbe med et svært vesentlig og interessant fagområde; organisasjons og ledelsesfag. Mange som har noen års arbeidserfaring vil være tilbøyelige til å være enige med meg i den karakteristikken av faget. Unge studenter i store auditorier ser derimot ikke ut til å dele oppfatningen. Grunnen til at det er slik er det antakeligvis både sprikende og sammensatt. Det jeg her vil argumentere for er at rammebetingelsene kan være en, kanskje også vesentlig, grunn til det mange av oss som jobber med organisasjonsfag opplever. Fag som dreier seg om forståelse trenger ofte utfyllende forklaring, ettertanke og diskusjon for å skape mening. Dveling ved eksempler som illustrerer og levendegjør abstrakte teorier, diskusjon av synspunkter som brynes mot andres oppfatning og innspill er eksempler på aktiviteter som vil kunne bidra til en dypere forståelse enn å sitte som passiv mottaker av teori.

Variasjon innenfor rammene
Det tar tid å endre de fysiske rammebetingelsene som romstørrelse og antall studenter. Utfordringen blir å finne verktøy som gir variasjon innenfor gitte rammer. Bruk av erfarne studenter i ledelse av mindre diskusjonsgrupper kan være en måte å senke terskelen for deltakelse på. Full av forventning gjennomførte jeg dette i tre store klasser nå i vår.

Høy terskel for deltakelse i store klasserstore_klasser_cecilie
Men, aktiviteten ga problemer av en annen karakter enn det jeg hadde forventet. Det som skulle hjelpe med å senke terskelen for deltakelse ble for en del studenter en ny og mer truende terskel, med krav om involvering og deltakelse. Undervisning i store klasser er det de fleste i dag møter når de begynner på høyere utdanning. Det finnes mange gode grunner til at kurs på ulike institusjoner settes opp innenfor disse rammene. Det er lett å komme på støttende argumenter både praktiske, økonomiske og i forhold til effektivitet. For en del fag vil det pedagogisk heller ikke medføre noen spesiell ulempe. I organisasjons og ledelsesfag kan en rendyrking av storklasser være noe som bidrar til mindre interesse og motivasjon for fagfeltet. Storklasseundervisning er i større grad egnet til faktaformidling enn til å skape forståelse som ofte i større grad er avhengig av aktiv deltakelse gjennom diskusjon og refleksjon. Når undervisningsformen ikke inviterer til denne type aktiviteter er det også vanskelig å formidle at nettopp disse aktivitetene spiller en vesentlig rolle for å forstå fagets relevans.

Har vi ved i så stor grad å fokusere på storklasser også nesten fjernet forventningen om deltakelse? Hvis dette resonnementet medfører riktighet kan vi kanskje ha skapt en høyere terskel for aktivitet overhodet? Mine direkte forespørsler til en del studenter som valget å gå da rammene for undervisningen ble endret kan tyde på at dette er en faktor vi bør se nærmere på.

Studentene som ble igjen ga entydige positive tilbakemeldinger, oppsummert var de viktigste punktene som følger:

  • Praktisk læring, klarte å knytte egne eksempler til teori, skjønte hvordan jeg skal tenke fag
  • Lavterskeltilbud – ok å spørre om «alt», «det er flere som lurer på det samme som meg»
  • Fikk tips og triks til oppgaveskriving, nå vet jeg mer om hvordan jeg skal skrive på eksamen

Forvente aktivitet
En utfordring med å innføre aktiviteter som bryter opp storklasseundervisningen er å avklare forventningene. Vi må avlære dem den passiviteten som er en følge av store klasser gjennom i større grad variere aktivitetene innenfor gitte rammer. En gang er ikke nok, aktiviteter må gjentas om en del av et knippe ulike undervisningsmetoder. Det er fristende å gi seg etter første forsøk når det fører til at en del studenter velger å gå, men sannsynligvis er det en gal avgjørelse. Studentene må gis opplæring i «nye» arbeidsmetoder innenfor storklasseformatet.

 

 

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Leave a Reply