Sosial medieangst i skolen

Av Cecilie Staude:

I forrige uke holdt jeg heldagskurs på BIs Rektorskole om bruk av sosiale medier i skolen. I klasserommet satt rektorer og lærere – fra utdanningsinstitusjoner i Sandefjord og Stavanger. “Vi  har ikke kompetanse til å få til dette, og vi føler oss så utrygge”. Det er gjengangere av noen synspunkter som innledningsvis møtte meg. Mitt svar var å gjøre noe med den utryggheten. Man erstatter utrygghet med trygghet kun ved å skaffe seg den kompetansen. Helst gjennom egen bruk. Skal man lære seg å svømme så må man ut i vannet. For å erverve seg kunnskap om sosiale medier, så bør man bruke de sosiale mediene selv.

Internasjonale skoler har lenge vært ledende på å ta i bruk ny teknologi for å oppnå en mer effektiv og dynamisk arbeidshverdag. Vågalt og sjokkerende er det derfor at økt bruk av sosiale medier som arbeids- og undervisningsverktøy akkompagneres av skepsis og motstand i norsk skole. Men overraskende er det ikke. Når sosiale medier endrer hvordan vi forholder seg til våre omgivelser, utfordres også herskende måter å gjøre ting. Å ta del i samtalene, posisjonere skolen/fagkrefter  og til og med samarbeide med studentene, krever at vi som er lærere og ledelse engasjerer seg i dialog. Det kan føre til selvransakelse for mange av oss.

Men når jeg ser hvordan andre skoler vi liker å sammenlikne oss med fremstår i sosiale medier, blir jeg nesten trist på egne vegne. Går du for eksempel inn på hjemmesiden til Harvard Business School, så ser du at fagliges tilstedeværelse på Facebook, Twitter, YouTube og blogg frontes på en måte som virkelig bør inspirere. Selv følger jeg  flere av disse og tilføres daglig kunnskap som jeg tar med seg i klasserommet og som gjør at jeg oppleves mer oppdatert, har noe i tillegg til det som står i pensumbøkene.  Her forleden sendte jeg også ut en tweet (Les; melding på twitter) til alle studentene på BI som følger meg her, med oppfordring om å følge finansbloggen til Peter Warren. Dette fordi jeg mener den tilfører verdi utover det vi kan lese om finans i læreboka. Det bør lærere på norges ledende handelshøyskole være seg bevisst.

Nettet har blitt en del av hverdagen til de fleste av oss fordi det møter mange av våre behov. Deriblant de sosiale behovene. Sosiale medier som Facebook, YouTube, blogg og Twitter har vokst fram med en formidabel hastighet. Fordi folk liker å møte andre folk der. Vi liker å kommunisere og dele opplevelser med andre. Vi liker å skaffe oss informasjon, ytre oss og hjelpe hverandre. Det nærmer seg 3 millioner brukere av Facebook her i landet. Flertallet av brukerne er «på Face» hver dag. Mange opptil flere ganger om dagen, ifølge tall fra TNS Gallups Interbuss-undersøkelse for siste kvartal 2011. Facebook har på mange måter blitt selve motoren i den sosiale mediehverdagen vår.

Er BI og norsk skole generelt en del av denne revolusjonen? Mitt generelle inntrykk er at vi er bakpå. Holdningen er preget av skepsis og vente og se. Sosiale medier ses gjerne på som tidstyver. Tyver som stjeler studentenes oppmerksomhet. En oppmerksomhet som bør brukes på å konsentrere seg om undervisningen. Men jeg ønsker å oppfordre til følgende; Hva med å la sosiale medier være en del av undervisningen? Og til og med en integrert og naturlig del av den. En undervisning der vi verdsetter at studentene våre utvikler sosial mediekompetanse, i stedet for å gjøre det vi kan for å hindre dem ved å si NEI og antyde et ønske om å legge ned forbud. Hva med å jobbe for en skole der faglige og ledelse går foran ved selv å kommunisere aktivt, både internt og eksternt, i de sosiale mediekanalene? En kommunikasjon som verdsetter delekultur, åpenhet og dugnadsånd. Verdier som sosiale medier på sitt beste til fulle representerer og som utdanningsinstitusjoner bør slåss for å utvikle blant sine studenter og fagkrefter hver eneste dag. Bygging av sosial kompetanse gjennom sosiale medier forutsetter at bruken settes inn i en god ramme. Kall det gjerne forankring. En forankring der både studenter, faglige, ledelse og ansatte generelt spiller på lag og synes sosial mediebruk er bra.

Hva må til for at vi utvikler en skole som gjennomsyres av sosial kommunikasjon der sosiale medier har sin naturlige plass? Jeg tror at det særlig handler om at flere må se nytteverdien. Den dagen lærere, skoleledere og politikere gjør det, den dagen etableres den nødvendige endringsviljen som kan dreie skolen i sosial retning. Den dagen kommer. Men spørsmålet er når. Og spørsmålet er hvor lenge vi har råd til å vente på den dagen…

Next Post:
Previous Post:
This article was written by
There is 1 comment for this article
  1. Terje Eide at 08:20

    Bra post Cecilie
    Riktig utnyttelse av teknologi vil helt åpenbart kunne styrke læringsutbyttet. Du nevner gode eksempel fra Harvard. Det som TED gjør gjennom sin satsing på utdanning med sin TED ED satsing ed.ted.com/series  og det som gjøres gjennom Khan Academy
    http://www.khanacademy.org. er også svært bra. Eksemplene begynner å bli mange.

    Skepsisen mot sosiale medier i undervisning er imidlertid lett å forstå. Problemet med mye av dagens bruk av sosiale medier i undervisningssammenheng (min påstand) er at bruken drar eleven/studenten bort i fra faget, ikke inn i faget.

    Brukerkompetanse hos lærere og kunnskap om kilder er et naturlig første steg. Lurer på hvordan dette adresseres på lærerskolene?

Leave a Reply