Same shit, new wrapping

Same shit, new wrapping

Forrige uke var vi på Online Educa i Berlin, sammen med en gjeng engasjerte forelesere fra BI, og sammen med en hel drøss med nordmenn. Vi må ha vært den største nasjonen der, uten at jeg kan si for sikkert uten en deltakerliste. Hva det sier om oss nordmenn kan man diskutere. Betyr dette at vi er mer enn middels opptatt av å utnytte teknologi på en god måte i undervisningen, eller betyr det bare at vi sitter igjen med (olje)pengene etter finanskrisen? Inntrykket mitt er at den delen av UH-Norge som er i Berlin er den som allerede er igang og som nå gjerne vil inspireres og lære mer for å komme videre og bli bedre. Og jeg snakka med de som både hadde fått litt inspirasjon og som hadde lært noen nye triks. Men det var ingen store øyeblikk hvor vi tenkte “yes -det er hit vi skal, eller det er dette vi skal prøve ut”.

Kanskje er det fordi vi har kommet så langt man kan komme innenfor dagens utdanningssystem og med dagens modeller for utdanning. Kanskje må det et helt paradigmeskifte til om hvordan vi tenker utdanning før det i det hele tatt er mulig å komme videre. Lisa Lewin fra Pearson (de som eier Fronter, og en av hovedsponsorene for konferansen) sa at vi med dagens teknologi har nådd toppen av s-kurven for produkter som det klassiske LMSet. Er det noe vi kan kjenne oss igjen i, så er det det. Hun argumenterte videre for at vi trenger å være modigere og å eksperimentere innen områder som kognitiv vitenskap, læringsanalyse, informatikk, pedagogikk og læringsteorier for å kunne ta det neste skrittet mot framtida. Vi trenger også å være modigere når det gjelder utdanningsmodeller, og tenke ut nye måter å organisere utdanning på.

Mange av innleggene på konferansen bar preg av at det er de gamle modellene som fremdeles regjerer, og vi driver strengt tatt mest av alt med digital facelift. Jeg tror faktisk at om flere av BIs forelesere hadde presentert det de holder på med på konferansen, så ville det ha løftet den. Så til neste år så håper jeg flere av våre har presentasjoner, og forteller om hvordan de bruker digitale verktøy for å gå fra forelesning som monolog, til forelesning som en arena for aktiv læring. Jeg sitter iallefall igjen med en følelse av at vi er foran der, så får vi håpe at vi er klare til å bli med videre også når det store paradigmeskiftet kommer, og unngår å ende opp som Kodak.

Det var ikke egentlig meningen at dette skulle bli et negativt innlegg, og jeg fikk anledning til å gjøre meg mange verdifulle refleksjoner på konferansen. Hva synes du?

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Leave a Reply