Pedagogiske frustrasjoner – også for foreleserne

Pedagogiske frustrasjoner – også for foreleserne

Jeg har tidligere blogget om at det kan være mye god læring å hente i de riktige formene for frustrasjoner. Nå sitter jeg sammen med kollegaer og planlegger en oppgradert versjon av pedagogisk basiskurs på BI. Og jeg tenker at det er mye god læring å hente i gode pedagogiske frustrasjoner, også for våre kursdeltakere.

Gap mellom intensjoner og virkelighet
Jeg har veldig lyst til at de skal få erfare at det ikke er noen fasitsvar når vi planlegger undervisning og læring. Selv de beste intensjoner og det best planlagte læringsløp kan gå i vasken. Noe vet vi på forhånd at kan komme til å gå i vasken, og hvordan forholder vi oss til det? Hva skjer når det ikke går?

Aktivisere studentene
Vi lærer de teknikker og metoder for å aktivisere studentene, og det er fort gjort å tro at hvis du bare gjør som du har lært på kurset, så vil du få en stor sal med aktive studenter. Men nei, det er ingen garantier. Faktisk kan det hende at selv om du har gjort akkurat som du har lært, så skjer det ingenting. Hva gjør du da? Hva gjør du i selve situasjonen? Hvordan tenker du om det i etterkant? Gjør du endringer til neste gjennomføring, eller dropper du hele opplegget? Jeg tenker at det er mye læring både i å erfare og reflektere over slike spørsmål sammen.

Aktivisere studentene på bakgrunn av at de skal forberede seg til undervisning.
Se ovenfor. Bare vanskeligere.

Dekke alle læringsmålene i den summative vurderingen
Det skal være samstemt, skal det ikke? Og vi vet at studentene prioriterer det de får karakter på. Men det er faktisk ikke mulig å dekke alle læringsmålene. Stort sett ikke i alle fall. Så hva gjør du da?

Dette er bare noen eksempler på pedagogiske frustrasjoner, som jeg kommer på i farta. Har du andre vi bør «utsette» deltakerne våre for? Kommenter gjerne!

Bilde: https://www.flickr.com/photos/hockeyholic/

Next Post:
Previous Post:
This article was written by