Næringslivsrelevante vurderingsformer

Næringslivsrelevante vurderingsformer

Mandag og tirsdag har flere fra LearningLab vært på en nasjonal konferanse i Tromsø om opptak av forelesninger/podcast og digital eksamen. Over lunsj diskuterte vi kreative og næringslivsrelevante vurderingsformer. En førstelektor i språk fortalte at hans studenter satt med hvert sitt headset i samme rom når de tok eksamen i oversettelse. Han hadde fått noen klager fra studentene på at det var vanskelig å konsentrere seg fordi det var en del lyd i rommet, noe som var meningen. Det er jo ikke stille der hvor oversettere og tolkere jobber, sier han, og det er derfor helt relevante næringslivsferdigheter de måles i på eksamen. Diskusjonen spora selvfølgelig av derfra, vi lo godt og så for oss en eksamenssituasjon hvor du blir avbrutt av telefoner og epost, hvor oppgaven endres underveis, og du plutselig har 4 timer istedenfor 6 på å løse den. Men diskusjonen har et seriøst spor også. Spesielt skoleeksamen med penn og papir og uten hjelpemidler oppleves som lite relevant i forhold til hva studentene møter etter endt utdanning. Hva en slik eksamen måler kan man derfor stille spørsmålstegn ved om er relevant for hva som trengs i næringslivet.

Det leder til spørsmålet om vitnemålet til studentene kan fortelle arbeidsgiverne noe om de har de ferdighetene som etterspørres. En av foredragsholderne igår, Bernt Arne Bertheussen fra Handelshøyskolen i Tromsø, fortalte at han hadde gjennomført digital eksamen med regneark i 8 år. For som han sier, regneark er blårussens fremste verktøy, og studentene må både lære og bruke det, og kunne bruke det på eksamen. De som ansetter kandidater fra hans kurs vet dermed at studentene er istand til å bruke regneark til å løse problemer, også under press, slik som på eksamen.

Vi snakker mye om baklengsplanlegging, eller constructive alignment i høyere utdanning. Ideen er at vi tar tak i læringsmålene og vurderingsformen og planlegger læringsaktivitetene utfra det ønskede sluttresultatet. Men kanskje kan man starte enda lenger fram. Kanskje kan man starte med hva man tenker seg at kandidatene våre skal kunne være istand til å gjøre når de kommer ut i jobb, og hvilke kunnskaper de må ha, og hvilken forståelse av sammenhengene  i faget som er nødvendig for å være en god yrkesutøver. Utfra det kan man formulere læringsmål, for så å planlegge vurderingsformer som måler nettopp det, og deretter planlegge læringsaktiviteter. For å få til det er det godt mulig at vi må spørre næringslivet om hva de trenger at kandidatene skal kunne når de kommer ut, og hvordan de trenger å ha det dokumentert. På den måten blir også gapet mellom høyere utdanning og næringsliv mindre, og arbeidslivsrelevansen til studiene våre større.

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Leave a Reply