Teknologientusiast eller læringsentusiast?

Teknologientusiast eller læringsentusiast?

Det er kanskje ikke lov å si dette når man jobber med å øke studentenes læring med digitale verktøy, men jeg er ikke egentlig så opptatt av teknologi. Strengt tatt er jeg entusiastisk om aktiv læring og samstemt læring, og jeg heier på de som tar pedagogisk begrunnede valg for hvordan de fasiliteterer for læring, uavhengig av hvordan det gjøres. Om det betyr med eller uten teknologi er ikke så viktig.

Så jeg går rundt da, og sier at vi kunne ha begynt å flippe klasserommet da boktrykkerkunsten var på plass. Da var det jo ikke lenger noen grunn til å forelese, studentene kunne lese bøkene sjøl, og forelesningstiden kunne brukes til å diskutere det som sto i bøkene, til å sjekke ut hva studentene hadde forstått og hjelpe de til å forstå resten. Du trenger ikke video for å flippe klasserommet.

Så går jeg rundt da, og når vi snakker om (digitale) verktøy for å aktivisere studentene for eksempel i våre store klasser, så drar jeg fram sånne fine kort som de øverst i posten her, du trenger ikke nødvendigvis Kahoot for å få studentene til å ta stilling til om de er enig i en påstand eller ikke (og reflektere over/si høyt hvorfor). Ikke trenger du teknologi for å ta pauser, slik at studentene får sjans til å skrive ferdig notatene eller tenke over et problem heller. Det går helt fint uten, og er med og legger til rette for muligheten for at studentene kan lære mer. Jeg liker tenkeskriving og summegrupper.

Så går jeg rundt da, og diskuterer hvordan vi kan ha det gøy når vi møtes, både som underviser og som student. Ikke sånn moro-gøy, men sånn “dette-mestrer-jeg-gøy”. Hvordan vi ikke trenger å dø av PowerPoint, men heller ha gode møter, hvor det skjer læring.

 

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Leave a Reply