Hvor går akademia hen?

Hvor går akademia hen?

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er ikke noe nytt innen høyere utdanning. Det som vi i dag omtaler som internett ble opprinnelig utviklet for forsvarsformål, men spredte seg raskt til forsknings- og utdanningsmiljøer, først i USA, så i resten av verden. Internetts røtter strekker seg tilbake til 1960-tallet. Det er betydelig kortere tid enn universitetets røtter, som strekkes tilbake til 1080 og Bologna-skolen.  Noen trekker akademias røtter tilbake til Aristoteles og Athen-skolen i 350 f.kr. Betydelig kortere tid enn internett.

At teknologi har påvirket utdanning er det liten tvil om. Det som kanskje først faller en inn er Gutenbergs boktrykkerkunst. Vil fremveksten av internet endre høyere utdanning slik vi kjenner den?

MoocUt fra teorier om disruptive innovasjoner og eksponentiell vekst hevder Harvard-professor Clayton Christensen i sin bok fra 2008, Disrupting Class, at online-læring ville utfordre og disrupte utdanning, og at vi ville se en knekk i kurven i 2012. 2012 var da også året The New York Times utropte til “The Year of the MOOC ”. Det året så vi at fenomenet massive open online courses eksploderte. Fra å være et fenomen med begrenset omfang og interesse havnet det i søkelyset ved at Sebastian Thrun ved Stanford University la ut kurset sitt i kunstig intelligens på nett, noe som resulterte i 160 000 studenter, og deretter sluttet ved Stanford for å grunnlegge Udacity. Senere fulgte andre etter og Coursera, som ble startet i april 2012 av tidligere Stanford-ansatte, vokser nå med en student i sekundet og nærmer seg 5 millioner registrerte studenter.

Noe av det som skiller disse massive online-kursene er deres åpenhet. Selv om fjernundervisning, enten det er via brevkurs eller internett, har eksistert lenge har de fulgt mye av logikken til de tradisjonelle campusbaserte tilbudene ved at de stiller krav til forkunnskaper. En MOOC stiller ingen krav til forkunnskaper hos studentene. Har du internettforbindelse og evner å gjennomføre kurset er det det eneste som forlanges. I tillegg vokser dette fenomenet frem blant de etablerte, anerkjente universitetene, hvor det tradisjonelt har vært et veldig trangt nåløye å få innpass ved.

Dette fenomenet vokser nå så raskt at det har tiltrukket seg den akademiske verdens oppmerksomhet. Hva vil dette bety for utdanning i fremtiden? Noen hevder at det vil bety lite, online-læring kan ikke erstatte den campusbaserte. Andre ser for seg elfenbenstårnenes fall. Ser man tallene i sammenheng 350 f.kr, 1080 e.kr, 1960 og 2012 ser man at akademia står i en lang tradisjon. Men er akademia slik vi kjenner det et svar på utfordringer for en svunnen tid? Er MOOC og andre online-tilbud en mulig løsning på utfordringer i et globalt informasjons- og kunnskapssamfunn? Vil MOOC og campus leve side om side eller må universitet og høyskole slik vi kjenner det endre seg for å møte nye utfordringer? Hvis de ikke klarer det vil da MOOCene bli elfenbenstårnenes fall?

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Leave a Reply