Fra undervisning til læring – hva handler debatten om?

Fra undervisning til læring – hva handler debatten om?

Handler det om hva foreleseren gjør eller handler det også om institusjonelle endringer? Er det slik at det holder at foreleseren endrer praksis, eller er ikke det tilstrekkelig? Som foreleser kan man begynne med å sjekke hva studentene lærer og om de lærer før studentene kommer på eksamen. Som for eksempel flere ganger i løpet av en tre-timers økt. Innsikten man får som foreleser av å gjøre slike utsjekker bruker man til å tilpasse aktiviteter og forelesningen. Dette er å gå fra undervisning (jeg skal dekke dette disse tre timene) til å støtte studentenes læringsprosess, og veldig mange forelesere har allerede gjort dette skiftet.

Dette kan vi enkelt få til ved hjelp av kurs og opplæring av faglige. Eller kan vi det? Hva med studentene? Må de også kurses og opplæres i denne måten å drive høyere utdanning på? Og hva med institusjonen? Må vi endre mer? Jeg ser for meg et kontinuum fra undervisning til læring, hvor dette bildet som tegnes her er på læringssiden, men at det finnes flere grader i retning læring. Kanskje helt ytterst finnes Code University, som er beskrevet før her på bloggen. Dette er universitetet som tar Barr & Taggs (1995) argumentasjon på alvor. Her finnes ingen kurs. Her tas det utgangspunkt i hva studenten kan og hvilken jobb studenten skal ut i etter endt studier. Ut fra det studenten kan, så tegnes et læringsløp, hvor studenten underveis jobber med problemer og får veiledning av de faglig ansatte ved institusjonen.

Hvor langt ut på kontinuumet bør vi være i høyere utdanning for å sikre god læring for studentene?

Next Post:
This article was written by