En foreleser idag er noe helt annet enn for 10 år siden

En foreleser idag er noe helt annet enn for 10 år siden

Norgesuniversitetet har fått NIFU til å skrive en rapport om hvordan IKT påvirker læring i høyere utdanning, noe som jeg syns er veldig spennende. Etter å ha lest rapporten er det spesielt en ting som sitter igjen – slik jeg leser det så fremgår det av rapporten at de lærerne/underviserne som er gode på å bruke teknologi i undervisningen er de som også er opptatt av studentaktivitet. Da kan man selvfølgelig spekulere rundt hvordan det henger sammen og jeg har selvfølgelig mine tanker om det. Jeg tror det er et felles utgangspunkt for lærere som er opptatt av studenters læring og ser sin egen rolle som en som skal tilrettelegge for studenters læring. En slik rolle betyr at man må holde seg oppdatert på hva vi vet virker i skjæringspunktet mellom undervisning og læring, og at man er villig til å teste ut ulike måter å undervise på for å skape best mulig læring, enten det er studentaktivitet, bruk av teknologi eller en kombinasjon.

En slik rolle er sett fra mitt perspektiv en annen rolle enn foreleseren. Da jeg var student (for 10-15 år siden) hadde vi forelesninger i store auditorier hvor foreleseren gikk gjennom dagens tekst, og hvis noen ville stille spørsmål så kunne det gjøres i pausen. Å være opptatt av studentenes læringsprosesser betydde da at man prøvde å fremstille temaet på en slik måte at det skulle være mulig for studentene å skjønne hva det dreide seg om. Eksamensresultatene var det foreleseren hadde av data for å sjekke om måten han eller hun fremstilte stoffet på faktisk fungerte for studentenes læring.

Forventningene til rollen som underviser i høyere utdanning har forandra seg mye siden jeg var student. Forventningene har i mange tilfeller endret seg uten at det nødvendigvis er sagt eksplisitt. Muligens har man heller aldri sett annet enn den klassiske forelesningen, og hvordan skal man da vite at det finnes et alternativ? Hvordan kan man vite at når man får utdelt et sett med forelesningstimer at man kan gjøre annet enn å forelese? Fordi det ikke lenger er sånn at studentene skal få mest mulig forelesning, men at de skal få mest mulig støtte til læringsprosessen? Og vi har faktisk visst ganske lenge at studentene lærer langt mer av selv å gjøre og reflektere på forelesning enn på å lytte til en foreleser. Dales “Cone of learning” er faktisk fra 1969.

I tillegg til det er det et voksende forskningsfelt på feedback – altså tilbakemelding. Det gjør at underviseren i større grad forventes å skaffe seg informasjon underveis om hvorvidt det han eller hun gjør virker, og det er også større forventninger til at studentene skal få tilbakemelding underveis for å ikke ha eksamen som eneste sjekkpunkt.

Tilsammen gir dette en annen undervisningsrolle, og gjør at den pedagogiske tilnærmingen endrer seg i forhold til det jeg møtte på mine studier. Denne grunnleggende endringen er med og åpner dører for å ta i bruk teknologi i undervisningen, fordi teknologi muliggjør andre måter å skape studentaktivitet, læring og tilbakemelding. Til syvende og sist så er det den endrede forståelsen av vår egen rolle som underviser som er det viktigste, så får resten komme som konsekvenser av det.

Men hva mener du?

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Leave a Reply