Eksamen – hvor gjør det vondt?

Eksamen – hvor gjør det vondt?

Jeg har jobba med pedagogisk bruk av IT siden 2007, først på Universitetet i Oslo og nå på BI. Det har alltid vært pedagogikk først, for så å oversette til teknologiske løsninger. Det digitale skulle altså være en løsning på det pedagogiske problemet, og veien inn til foreleseren var på et tidspunkt og stille spørsmålet “Hvor gjør det vondt i undervisningen din?” for så å presentere aktuelle verktøy.

Siden den gang har jeg hatt mange samtaler med forelesere som har vondt et sted i undervisningen sin (jeg har hatt vondt i min egen undervisning som kursholder også), og vi har hatt gode diskusjoner om mulige løsninger, både med og uten teknologi. 59 pilotprosjekter springer i stor grad ut av behovet for å bruke nye teknologiske løsninger for å rette på både det ene og det andre, det være seg studenter som ikke er aktive nok, temaer som bør være på video for å kunne pauses og repeteres eller at foreleseren kjeder seg med å forelese og vil gjøre noe annet. “Vondtene” har vært en vei inn for læringsteknologi.

Det samme kan man i økende grad si om formativ vurdering, og spesielt her på BI hvor store klasser er forretningsmodellen vår. Foreleserne kommer med “vondter”, det er uoverkommelig å gi god og nok tilbakemelding underveis i semesteret når man har 4-500 studenter. Teknologien og andre måter å jobbe pedagogisk på, kan sammen være med og løse opp i dette.

Men hva med summativ vurdering? Hvor er “vondtene” her som skal åpne opp for nye måter å jobbe pedagogisk ved hjelp av teknologi? Når jeg tenker på vondter i summativ vurdering så er de stort sett praktiske, og veldig lite pedagogiske vondter. Det dreier seg om å slippe å tyde uleselig håndskrift, å kunne rette automatisk eller sette velge fra et sett av predefinerte kommentarer. Men hvor gjør det vondt i eksamen for en foreleser eller kursansvarlig? Det tar jeg gjerne kommentarer på nedenfor.

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Leave a Reply