“Digital høyskole” kan ikke kjøpes

“Digital høyskole” kan ikke kjøpes

I en tid hvor mange mener høyere utdanning er under press fra mange kanter har 20 norske universiteter og høyskoler valgt Canvas som leverandør av e-læringsplattform. Bransje etter bransje påvirkes av teknologiens inntog. Nye aktører utfordrer det eksisterende med nye tjenester og nye forretningsmodeller. Hvordan dette kommer til å påvirke fremtidens utdanning er fortsatt ikke sikkert, men min påstand er at teknologifokuset ved universiteter og høyskoler i dag er heller med på å konservere, enn å reformere.

– “Vi tar ikke innover oss hvor fort og brutalt dette skjer” skriver teknologileder og investor Silvija Seres på DN.no 5. Januar. “De som føler seg trygge i sin suksessarroganse, følger simpelthen ikke med”. Noen ser ut til å tro at høyere utdanning i norge kan leve isolert fra alle de endringene som skjer. Skal vi derimot tro Silvija (og flere med henne) treffer dette alle bransjer og det vil skje fort og brutalt. Hotell-, musikk-, og mediebransjene er bare noen få eksempler der vi allerede har sett omveltende endringer de siste årene. Vi er nå i en tid der det kreves aktivt lederskap for å lede bedriftene inn i ukjent terreng.

“Digital” er ikke en app

Det finnes ingen app som heter “Digital høyskole”. Det er heller ikke slik at man kan legge ansvaret for endring over på de som underviser til daglig. På samme måte var det aldri journalisten som kunne redde de store avisene ved å publisere digitalt, eller musikeren som skulle hjelpe plateselskapet. Digitalisering i høyere utdanning handler om noe helt annet enn at forelesere skal bruke diverse apper eller dele filer på internett.

Når 20 norske universiteter og høyskoler har gått sammen for å velge et nytt “Learning management system”, kan det sikkert være en god løsning sett fra et juridisk ståsted, men at dette kommer til å bidra til den endringen som trengs innen høyere utdanning er jeg mer enn litt usikker på. De digitale systemene som i dag preger utdanningsverdenen er bygget for å støtte opp under “det gamle” eller for å “sette strøm på” de gamle praksisene. Tharald Nustad bekrefter forsåvidt det samme i sitt innlegg på DN.no at “Bedrifter generelt, også norske, har for mye kultur som er bygget for å bevare, og for lite teknologikompetanse, innovasjonsfokus og kundefokus”.

Fremtidens kompetansebehov

Kompetansebehovene i samfunnet oppstår og endres raskere enn noen gang tidligere. Universitetene og høyskolene har fortsatt muligheten til å ligge i front og tilby oppdatert kunnskap og gode læringsopplevelser som dekker viktige opplæringsbehov i fremtiden. “Learn Capital, et Edtech fond i San Francisco har gitt meg innsikt i veldig mange av de viktige nye teknologiene og skolesystemene som kommer til å revolusjonere utdannelse fremover” skriver Tharald Nustad. Dessverre er dette innsikt som våre utdanningsledere mangler. Ledelsen ved universitetene og høyskolene må evne å se utover dagens undervisningspraksis. Det gjelder å sette seg inn i hvordan teknologiutviklingen og samfunnsutviklingen kommer til å endre utdanning og læring. Deretter trengs det tydelig ledelse og retning for hvordan høyere utdanning skal formes for fremtiden.

Tjenesteutvikling fremfor “digitalisering”.

Utviklingen må dreies bort fra den enkelte professors undervisningspraksis og diskusjoner om “den riktige pedagogikken” (det kan vi løse senere) og over på studentens totale læringsopplevelse. Ja, høyere utdanning vil være utpreget digital i fremtiden, men først og fremst vil det være bygget opp en forretningsmodell og en leveranseform som trekker nytte av teknologi for å støtte hver enkelt student mot studentens eget mål.

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Advisor in edtech and innovation at BI Norwegian Business School. Focusing on how technology can enable both incremental and radical change in higher education.