Den lange veien fra BI forlag til BI University Press

Å sammenligne seg med Harvard er som å la seg inspirere av stjernene: uoppnåelig, men likevel – uten hårete mål blir vi middelmådige.
Kommunikasjonsdirektør Janne Log har uttalt at Harvard Business Review er den viktigste inspirasjonskilden bak satsingen på den digitale kommunikasjonsplattformen BI Business Review. Hvis BI vil være i toppligaen på digital forskningskommunikasjon kan vi vel også leke med de store på akademisk forlagsdrift? Ja, si det.

Visste du at det totalt er utgitt mer enn 1100 titler på BI forlag og at forlaget har tilnærmet monopol på lærebokutgivelser innen forsikring? Selvfølgelig ikke, da BI forlag er en av BIs best bevarte hemmeligheter. BI har en lang vei å gå hvis vi skal ha  ambisjoner om å redefinere BI forlag til BI University Press:

  1. Kultur: Forlagsdrift er ved BI i dag en serierekke med ISBN nummer hvor vi knapt har kontroll på hvilke utgivelser som tildels ISBN. Vi har ikke engang en felles designprofil eller salgsportal på egne utgivelser.
  2. Erfaring: Harvard  troner på toppen listen over verdens beste universitet og har drevet forlag siden 1913. Harvard Business Publishing er er relativt unge (1994) og er utgiver av  nettstedet og magasinet Harvard Business Review
  3. Kompetanse: BI har ingen kunnskap om hva det vil kreve å drive et akademisk forlag etter forlagsmessige prinsipper.
  4. Portefølje: HBR sin styrke er koblingen til et universitetsforlag med en omfattende portefølje av bøker, tidsskriftartikler, case m.m.
  5. Ressurser: HBP har 300 ansatte. Ansvarlig for BI forlag gikk av for aldersgrensen våren 2012 og forlaget har formelt for øyeblikket ingen eier eller avsatte ressurser til å drive virksomheten videre.

Jeg tror likevel ideen om sette HBP som gullstandarden ikke er så dumt.
Den største utfordringen er etter mitt syn ikke mangel på kompetanse eller resurser men manglende kultur.

I forprosjektet for utredning av BI forlag, ble det våren 2012 gjennomført en kartlegging av hvordan BI forlag blir forvaltet i dag. Funnene har synliggjort behov for full gjennomgang av forvaltningen av forlaget.  BI forlag står ved en milepæl: ytterligere nedbygging eller revitalisering hvor vi ser den forlagsmessig produksjonen med forskningspubliseringer og en digitaliseringsstrategi for undervisningsmateriell.

I perioden 2006 til 2011 ble antall offisielle artikkelsamlinger ved BI halvert, men utviklingen har i 2012  stoppet opp. I samme periode har kostnaden knyttet til vederlagsavtalen med Kopinor økt med flere millioner (økt studenttall og nytt beregningsgrunnlag). Kopinorvederlaget utgjør i 2012 6,5 MNOK.  En kartlegging høsten 2011 dokumenterte at over 70% av artiklene som benyttes i undervisningssammenheng er avtalelisensiert via biblioteket. Likevel  er det et overlapp på 85% med hva som fremdeles trykkes i artikkelsamlinger. Ved å redusere overlappet kan BI frigjøre midler som kan omdisponeres til en omstillingsstrategi for BI forlag.

Digitalisering forutsetter at produktene oppleves som like attraktive i digitalt som trykt format. Biblioteket har sammen med førstelektor Ragnvald Sannes igangsatt prosjektet Den Digitale Læringsarena som bl. a. skal legge til rette for å bedre læringsvilkår ved å gi studenter tilgang til digitale pensumtekster gjennom brukervennlige grensesnitt og gode studieverktøy. Det er prosjektets mål å utvikle en tjeneste med tilgang til pensumlitteraturen som oppleves så god av brukerne at digital tekst velges framfor trykket tekst der dette vil være naturlig.

BIs samarbeidende bokhandel Akademika har under utvikling en beriket e-bok som de kaller den smarte læreboken.
BI Nettstudier har utgitt en studieguide i dette formatet og flere er underveis. BI Bank og forsikring vurderer å utgi sine lærebøker på denne plattformen.
Gjennom en beriket lærebok tror jeg e-boken konkurransedyktig med den trykte boken.  I studiesituasjonen kan du bl. a. notere underveis og dele disse med kollokviegruppen din. På bakgrunn av pilotene bør BI vurdere å formalisere samarbeidet med Akademika og utgi kompendier, studieguider og læreboker som berikete bøker.

En satsing forutsetter at BI oppfyller krav til profesjonell drift av et fagbokforlag.
Dette innebærer bl. a. at det må på plass redaksjonsråd, roller som fagredaktører, system for fagfellevurdering, etablering av standarder for setting av tekst, valg av teknisk plattform for publisering av serieutgivelser osv. osv.  Starter vi i det små med å etablere en helhetlig strategi for de utgivelsene forlaget har i dag, kommer vi et lite stykke på vei. Det forutsetter at satsingen også inkluderer en gjennomgang av BIs magasinutgivelser og skriftserier. Eksempelet med den berikete læreboken kan antakelig også brukes på flere felter. BI forlag skal bidra til å profilere BI og bygge opp under de strategiske satsingsområdene, men vi trenger ikke gjøre hele jobben selv.

Så hva med mobile enheter og utvikling av applikasjoner? Det er en selvfølge at utgivelsene skal kunne lastes ned i standardformater som e-pub , men utvikling av læringsapplikasjoner må ses i et kost/nytte-perspektiv.  I følge Fagbokforlaget har utvikling av en app innen matematikk kostet nærmere 200.000 NOK.

I Olsson-rapporten anbefales det etablering av en portefølje av BI bedriftscase ”BI Norwegian Business School Case Collection”, for å styrke koblingen mellom forskning, næringsliv og undervisning.  Utviklingen av gode case er arbeidskrevende og det kan ikke forventes at faglige prioriterer denne type aktivitet uten at det er insentiver på plass.

Med etableringen av BI Business Review  har BI portalen for distribusjon av bl. a. videoklipp på plass. Får vi koblet BBR mot porteføljen over de forlagsmessige utgivelsene og kobling til forskningspubliseringene som er egenarkivert, småflørter vi med HBR.

En handlingsplan for videreutvikling av BI forlag ble overlevert HR direktør Wenche Nilsen i sommer og det er søkt om en midlertidig stilling fra 2013 som skal bidra til å utvikle BIs ny forlagskonsept.

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Leave a Reply