A wicked problem!

A wicked problem!

Har du erfart og tenkt over at et undervisningsopplegg som slo an som bare det, ikke nødvendigvis gjør det neste gang du bruker det? Men at gangen etter der igjen fungerer det kanskje allikevel? At vi rett og slett ikke kan kontrollere alle variabler eller garantere suksess i en undervisningssituasjon? Noen ganger ble det ikke den gode diskusjonen som vi var ute etter å oppnå, uten at man helt kan peke på hvorfor.

Noe av grunnen til at det er sånn kan være at undervisning er et wicked problem. Det finnes ikke én løsning på hva som gir god undervisning, som garanterer suksess (les: læring) uansett. Undervisningssituasjonen og læringssituasjonen er en levende organisme, og pedagogiske design må utarbeides gang for gang.

Hvis du er enig med meg i dette, så kan du også følge med på neste del av argumentasjonen. På tross av dette, eller kanskje på grunn av dette, så ønsker vi oss (allikevel) et digital læringsstøttesystem hvor suksesskriteriet er økt læring for studentene. Er ikke det paradoksalt? Jeg mener konklusjonen av å se læring og undervisning som “wicked problems” er at det heller ikke finnes én løsning på hvordan en digital læringsarena bør designes, men at det faktisk finnes en rekke løsninger som er vil være gode nok. Og ha feil. Og fungere perfekt noen ganger og feile katastrofalt andre ganger.

Hva mener du som leser om dette? Holder argumentasjonen? Og hva vil konsekvensene av dette være for oss som ønsker å designe et nytt læringssystem? Kommenter gjerne!

Next Post:
Previous Post:
This article was written by

Leave a Reply